Jeg så Stranger Things

Heisann. Jeg, som res­ten av ver­den, har sett Stranger Things. Jeg må vir­ke­lig leg­ge bånd på meg for at det­te inn­leg­get ikke bare skal bli en lang strøm av super­la­ti­ver.

Will Byers for­svin­ner på vei hjem fra å ha spilt D&D Med ven­ne­ne Mike, Luke og Dustin. Nær der han for­svant fin­ner de tre ven­ne­ne en ung jen­te med bar­tert hode som sier hun heter Eleven – de kal­ler hen­ne Elle. Elle sier ikke stort, men seer­en vet hun har rømt fra et sha­dy forsk­nings­la­bo­ra­to­ri­um – og hun er ikke den enes­te som er på røm­men. Et dimen­sjons­hop­pen­de rov­dyr er løs, og har dratt Will ut av den­ne ver­de­nen og inn i sin egen. Wills mor Joyce går nes­ten fra vet­tet – hun hev­der Will snak­ker til hen­ne gjen­nom lys­pæ­re­ne i huset. Wills bror Jonathan er mer pro­ak­tiv, han drar ut for å fin­ne bro­ren og er til­fel­dig­vis vit­ne til at et annet av dimen­sjons­beis­tets offe­re for­svin­ner. Dette trek­ker Nancy, Mikes store­søs­ter inn i mys­te­ri­et, siden det var hen­nes venn­in­ne Barbara som ble tatt, og Jonathan har foto­gra­fisk bevis på at noe mer­ke­lig er på fer­de.
Den loka­le sherif­fen i Hawkins Jim Hopper er en skep­tisk type og er mer brydd enn hjelps­om i møte med hys­te­ris­ke for­eldre og sør­gen­de fami­lie­med­lem­mer. Men han er årvå­ken og dum­dris­tig, og når liket av Will blir fisket opp av en kuns­tig inn­sjø av del­stats­po­li­ti­et uten å infor­me­re ham blir han mis­tenk­som. Joyce nek­ter for at liket er hen­nes sønn, og Hopper sni­ker seg inn på lik­hu­set og opp­da­ger at “Will” bare er en vel­dig rea­lis­tisk duk­ke. Noen er tyde­lig­vis vel­dig opp­satt på å dek­ke sine spor, og jak­ten på svar, på Will – og på det mode­ris­ke dimen­sjons­beis­tet – er i gang.

Har ting til fel­les med både Poltergeist og ET. Den låner den tru­en­de, ruven­de skyg­gen til en ond­sin­net stat­lig orga­ni­sa­sjon, og folke­my­to­lo­gi­en rundt MKULTRA. Her er para­noia byg­get på para­noia – en stat som i sin frykt for øst­blok­ken har gjen­nom­før gru­som­me eks­pe­ri­men­ter og i sin despe­ra­sjon etter en over­hånd i kri­gen har begått en fatal feil. Serien er fylt med figu­rer som ikke har tenkt noe over det­te før de må, og å føl­ge dem på vei­en fra uvi­ten­het til for­stå­el­se er til­freds­stil­len­de som fy.

Selv om plot­tet og figu­re­ne fengs­let og fen­get meg, og seri­en vil­le vært strå­len­de bare med dem kan man ikke kom­me utenom este­tik­ken. Lik som The Stepford Wives og ting som Plesantville i sin form refe­re­rer til et ame­ri­ka som frem­stilt i Norman Rockwell-malerier og gam­le epi­so­der av The Andy Griffith Show lener Stranger Things seg på et fel­les min­ne, et amal­gam av et ame­ri­ka som frem­stilt på tvers av film­me­di­et på 80-tallet, men kan­skje spe­si­elt i John Carpenters skrekk­fil­mer og Spielbergs ET. Søvnige for­ste­der ube­rørt av den kal­de kri­gen som fort­satt kjø­ler ver­den. En av seri­ens sto­re tri­um­fer er hvor­dan den kla­rer å matche det uttryk­ket vi hus­ker med dagens tek­no­lo­gi. Soundtracket kil­te øre­gan­ge­ne på akku­rat rik­tig måte, sen­su­ell synt­hwa­ve per­fekt kali­brert til å min­nes for­dums John Carpenter-filmer.

Skuespillet er sterkt, plot­tet er kom­plekst men lett å føl­ge (ikke la ord­sup­pa av et syn­opsis over der skrem­me noen bort), for­tel­ler­ryt­men føles god og leder deg umid­del­bart over i nes­te epi­so­de. En av de mest binge-bare seri­er jeg har vært borti. Om du ennå ikke har unnet deg å se Stranger Things, gjør det umid­del­bart.

Stranger Things (2016–)
Stranger Things poster Rating: 9.2/10 (61,719 votes)
Director: N/A
Writer: Matt Duffer, Ross Duffer
Stars: Winona Ryder, David Harbour, Finn Wolfhard, Millie Bobby Brown
Runtime: 55 min
Rated: TV-14
Genre: Drama, Horror, Mystery
Released: 15 Jul 2016
Plot: When a young boy dis­appears, his mot­her, a police chief, and his fri­ends must con­front ter­ri­fy­ing for­ces in order to get him back.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *