Jeg så The Fourth Kind

The fourth Kind er en film som blan­der bort­fø­rel­se av rom­ve­se­ner med Lovecraftisk his­to­rie­for­tel­ling. Det er også en av mine abso­lut­te favo­rit­ter. Den er blandt de aller skrek­ke­ligs­te, selv om skrek­ken lever i peri­fe­ri­en. Det er andre gang jeg har sett The Fourth Kind i dis­se som­mer­li­ge skrekk­film­lø­pe­ne mine, og jeg liker den om mulig enda bedre enn for­ri­ge gang.

Historien, i utilstrekkelig korte trekk

Filmen hand­ler om Dr. Abigail Tyler, psy­ko­log i den lil­le, iso­ler­te byen Nome i Alaska. I etter­kant av at ekte­man­nen, som også job­bet som psy­ko­log, ble myr­det går Dr. Tyler selv til psy­ko­log, en gam­mel venn som prak­ti­se­rer i Anchorage. I Nome fort­set­ter hun ekte­man­nens forsk­nings­pro­sjekt. Hun inter­vju­er en rek­ke per­soner fra Nome som alle rap­por­te­rer used­van­lig like natt­li­ge epi­so­der. De våk­ner ufor­klar­lig rundt klok­ken 3 om nat­ten, og alle for­tal­te om en ugle uten­for vin­du­et. Men uglen var også inne i rom­met sam­men med dem? Abigail mis­ten­ker at det hele er en fik­sjon for å dek­ke et trau­me, og hyp­no­ti­se­rer en av pasi­en­te­ne. Under hyp­no­se kom­mer en bru­tal og smerte­full opp­le­vel­se til over­fla­ten, en pasi­en­ten ikke kla­rer å beskri­ve eller set­te ord på. Han kan ikke se, eller fat­te, hva det er som kom­mer i nat­ten for å ska­de ham, men han er et hiks­ten­de, grå­ten­de vrak etter hyp­no­sen.

Påfølgende natt ringes Dr. Tyler opp av poli­ti­et. Pasienten hen­nes tru­er fami­li­en sin med pis­tol og kre­ver å få snak­ke med hen­ne. Hun møter opp og tryg­ler med ham om å ikke gjø­re noe dras­tisk, min­ner ham om alle mulig­he­te­ne han har. Men han sky­ter sin kone, sine to barn og seg selv, men ikke før han har mum­let noen sta­vel­ser som ikke gir mening.
Herfra begyn­ner Abigails liv å fal­le ytter­li­ge­re fra hver­and­re. Sheriffen kan ikke unn­gå å leg­ge mer­ke til at pasi­en­te­ne vol­de­li­ge utbrudd kom kort tid etter utbrud­det han had­de under hyp­no­se i hen­nes kon­tor. Hennes dat­ter, som ufor­klar­lig mis­tet synet etter at farens død kla­rer ikke helt å fat­te at han er borte. Sønnen bebrei­der Abigail gans­ke tyde­lig for det som har skjedd, og hen­nes usun­ne fokus på å full­fø­re ekte­man­nens arbeid. Neste dag kom­mer en annen pasi­ent og kre­ver den sam­me hyp­no­sen som Scott, man­nen som myr­det sin fami­lie, fikk. Det går ikke bra. Samtidig opp­da­ger Abigails assis­tent som tran­skri­be­rer en tape fra dik­ta­fo­nen hen­nes at Dr. Tyler selv har opp­levd natt­li­ge visi­ta­sjo­ner, og mel­lom skri­ke­ne hen­nes høres en umen­nes­ke­lig stem­me snak­ke et ufat­te­lig språk.

Aliens, lies and videotape

The Fourth Kind
De to Dr. Abigail Tyler i The Fourth Kind

Helt sen­tralt til fil­mens begrep om seg selv er at det er en film for­talt i to lag. Det ene laget pre­sen­te­res som doku­men­ta­risk bevis i form av video­opp­tak, lyd­bånd og inter­vju­er med involver­te og berør­te, spe­si­elt Dr. Tyler selv. Det andre laget er en gjen­ska­pel­se med skue­spil­le­re, dekk­navn og alt, erkjent i film­struk­tu­ren. The Fourth Kind er alt­så pre­sen­tert som og føl­ger de este­tis­ke val­ge­ne til en kon­spi­ra­to­risk doku­men­tar, om en med bud­sjett til å hyre gjen­kjen­ne­li­ge Hollywood-navn til gjen­ska­pel­se­ne sine. Dermed har den mye til fel­les med found footage-filmer som det er flust av i skrekk­film­sjan­ge­ren. Her som i sli­ke fil­mer har vi opp­tak pro­du­sert som første­per­sons doku­men­ta­sjon på hen­del­ser, der kil­den og omsten­dig­he­ten til pro­duk­sjo­nen er kjent. I til­legg har The Fourth Kind gjen­ska­pel­sen med pro­fe­sjo­nelt utstyr, for å (i fik­sjo­nen) fyl­le rom­me­ne mel­lom de ori­gi­na­le opp­ta­ke­ne og (for fil­mens del) gi pene­re, mer kunst­fer­di­ge bil­der som ikke gir mening innen en natu­ra­lis­tisk opp­taks­si­tua­sjon.

Mange kri­ti­ke­re mis­li­ker fil­men for å ald­ri inn­røm­me at beg­ge lag av his­to­ri­en er fik­sjon, pro­du­sert med øvede skue­spil­le­re og pro­fe­sjo­nell tek­no­lo­gi. Den behol­der maska på gjen­nom hele spille­ti­den, og under rulle­teks­ten spil­ler den av vir­ke­li­ge rap­por­ter fra folk som hev­der å ha sett UFO-er, som for å under­stre­ke poen­get sitt. Personlig bryr det meg ikke stort om de dra­ma­tis­ke bil­de­ne er ekte-fake eller fake-fake. Disse klip­pe­ne føles vir­ke­li­ge i kon­trast med gjen­ska­pel­se­ne, jeg kjø­per den “vir­ke­li­ge” Abigail Tyler som et men­nes­ke knust av gru­som­me opp­le­vel­ser og å ikke ha blitt trodd eller lyt­tet til i åre­vis. Klippene er virkelighets-aktige om ikke vir­ke­li­ge.

Filmens to-lags struk­tur til­la­ter den også å slip­pe unna med å vise nær sagt ingen­ting av hva som fore­går. Mange av de film­a­tis­ke val­ge­ne gir mening om man ser fil­men som en doku­men­tar. Det skjer noe ufor­klar­lig eller dra­ma­tisk, så man kut­ter til ori­gi­nal­opp­ta­ket for å vise at det­te ikke er noe man har fun­net opp eller over­dri­ver i gjen­ska­pel­sen. Men original-tapen har en tendens til å svik­te i akku­rat dis­se øye­blik­ke­ne, så vi som seer får bare pir­ren­de glimt av hva som fore­går bak video-static.

I have to get this out of my head, but feels like it’s dug in the­re…

Men det som gjør at jeg liker The Fourth Kind så godt er at den bru­ker sine begrens­nin­ger – øko­no­mis­ke så vel som film­a­tis­ke – til å for­tel­le en psy­ko­lo­gisk tung og his­to­rie om de omkring­lig­gen­de, peri­fe­rie dele­ne av bort­fø­rel­ses­my­to­lo­gi­en, og gjør det­te ved å låne man­ge triks fra Lovecrafts regel­bok.

Love of the craft

For de som ikke kjen­ner til ham – H.P. Lovecraft var en for­fat­ter av “mer­ke­li­ge his­to­ri­er” rundt for­ri­ge århundre­skif­te, og hans spe­sia­li­tet, i alle fall i folke­my­to­lo­gi­en er det ufat­te­li­ge. Et påfal­len­de antall av hans his­to­ri­er ender med at pro­ta­go­nis­ten går fra vet­tet etter å ha vært vit­ne til noe så frem­med for men­nes­kets begreps­ver­den at sin­net deres gans­ke enkelt ikke len­ger kun­ne bære det. Atter andre av hans his­to­ri­er inne­hol­der per­soner som er dre­vet fra vet­tet alle­re­de, og bærer sinns­li­del­sen som et sår og en advar­sel om hva de har vært vit­ne til.

The most mer­ci­ful thing in the world, I think, is the ina­bi­li­ty of the human mind to cor­re­la­te all its con­tents. The Call of Cthulhu by H.P. Lovecraft

Det andre Lovecraft er kjent for er hans gjen­nom­gå­en­de Chthulu-mytos, eller De Gamle Gudene, en rek­ke mek­ti­ge vesner fra en annen dimen­sjon som i jor­dens fjer­ne for­tid besøk­te vår ver­den og enten direk­te eller indi­rek­te påvir­ket den. I hans bøker fin­nes glem­te reli­gio­ner og for­his­to­ris­ke for­tel­lin­ger om vese­ner vi ald­ri kan håpe å for­stå. De Gamle Gudene i Lovecrafts fik­sjon er ikke onde i seg selv, bare i hva de gjør med men­nesker. For dem er vi mindre enn ube­ty­de­li­ge. Forsøk på å bekjem­pe dem eller for­stå dem er all­tid tra­gisk mis­lyk­ke­de, et sym­bol på men­nes­kets util­strek­ke­lig­het og vår hubris i møte med noe vi ald­ri kan for­stå, som vår begrense­de bio­lo­gi rett og slett ikke kan tåle at vi for­sø­ker å for­stå.

ancient-aliens-1Begge dis­se ele­men­te­ne – men­nesker dre­vet fra vet­tet av ting de ikke kan for­stå og besø­ken­de fra andre ver­de­ner som vi fin­ner igjen i vår egen for­tid og som vi ald­ri kan håpe å bekjem­pe – er til­ste­de i The Fourth Kind. Trusselen i fil­men er meme­tisk og kon­sep­tu­ell i til­legg til fysisk, kon­kret. De natt­li­ge besø­ken­de, i til­legg til å eks­pe­ri­men­te­re på krop­pe­ne til sine offe­re dri­ver dem til van­vidd, og slet­ter min­net av seg selv fra hukom­mel­sen deres, og erstat­ter det med uglen som hjem­søk­te så man­ge i Nome. Filmen gjør det klart at det var bedre å ikke vite. Ingen fikk sine liv for­bedret av å for­sø­ke å nøs­te opp mys­te­ri­et, eller prøve å gra­ve dype­re i hva som fore­gikk. Dr. Tyler for­sø­ker å for­stå de besø­ken­de, opp­sø­ker dem for å fin­ne svar om hva som skjed­de med ekte­man­nen, og sene­re, hva de har gjort med dat­te­ren hen­nes. Ikke bare opp­når hun ikke målet sitt, men for­sø­ket straffes bru­talt. Menneskene i den­ne fil­men leker med noe de abso­lutt ikke kan for­stå, og selv om de er liv­red­de er de ikke red­de nok. Folk i Nome lider bare av å være i sam­me uni­vers som de besø­ken­de.
Det sto­re spo­ret som leder Abigail og ven­ne­ne hen­nes nær­me­re et svar er en bok om det sume­ris­ke språ­ket og bokens for­fat­ter, Awolowa Odusami. Odusami for­kla­rer hvor­dan den sume­ris­ke kul­tu­ren er full av avbild­nin­ger av raket­ter og andre stjerne­skip, og fil­men gjør impli­sitt at men­nes­ke­ne lær­te språ­ket Sumerisk av rom­ve­se­ne­ne (og anta­ge­lig­vis mye annet – i tråd med vir­ke­li­ge “ancient aliens”-teorier). Akkurat som i Lovecrafts myt­hos har de besø­ken­de “all­tid” vært her, de er mek­ti­ge­re enn vi kan fore­stil­le oss og har utvil­somt påvir­ket vår egen his­to­rie på sub­ti­le måter.

Til sist

The Fourth Kind er en av mine favo­rit­ter, for­di den for­sø­ker å for­tel­le his­to­ri­en sin på en måte og i et for­mat jeg ikke har sett før, eller med sam­me effekt. Det andre sto­re momen­tet er at den er en av de få vel­lyk­ke­de for­sø­ke­ne på å gjen­ska­pe Lovecrafts tro­per og his­to­rie­struk­tur på film – og fil­men er ikke engang en adap­ta­sjon. Ja, Milla Jovovich er litt stiv og hvis­ke­te, og sher­rif­fen spil­ler som om han er i en D-film, men jeg kan til­gi alt det for en struk­tur og en his­to­rie jeg ikke har sett før. Dette er en sær­de­les lite flas­hy abduction-thriller som ga meg frys­nin­ger, selv andre gang.

The Fourth Kind (2009)
The Fourth Kind poster Rating: 5.9/10 (62,725 votes)
Director: Olatunde Osunsanmi
Writer: Olatunde Osunsanmi (scre­en­play), Olatunde Osunsanmi (story), Terry Robbins (story)
Stars: Milla Jovovich, Will Patton, Hakeem Kae-Kazim, Corey Johnson
Runtime: 98 min
Rated: PG-13
Genre: Mystery, Sci-Fi, Thriller
Released: 06 Nov 2009
Plot: A thril­ler invol­ving an ongo­ing unsolved mys­te­ry in Alaska, whe­re one town has seen an extra­or­di­na­ry num­ber of unex­plai­ned dis­appea­ran­ces during the past 40 years and the­re are accu­sa­tions of a federal cover up.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *