Jeg så The Broken

The Broken har tonen til en skrekk­film, men bare 1/3 av skrek­ken. Det vil­le vært helt ok om den bruk­te tiden sin på karak­ter­dra­ma eller hand­ling, men i ste­det bru­ker fil­men sine dyre­ba­re minut­ter på iskald still­het og dys­ter ensom­het.

Gina McVey job­ber som rønt­gen­spe­sia­list, har en kjæ­res­te, Stefan, og en far i den ame­ri­kans­ke ambas­sa­den i London. Faren fyl­ler år, og fami­li­en sam­les for å fei­re. Et speil knu­ses, til­syne­la­ten­de av seg selv. Stefan fore­slår at de bør flyt­te sam­men. En dag på vei hjem fra arbei­det ser hun en kvin­ne prikk lik seg selv. Hun føl­ger hen­ne hjem, og fin­ner et bil­de av seg selv og sin far i kvin­nens lei­lig­het. Hun røm­mer der­fra, og hav­ner i en bil­ulyk­ke, og etter syke­hus­opp­hol­det er hun over­be­vist om at kjæ­res­ten hen­nes er en annen, en bedra­ger. Derfra går det slag i slag.

The Brokens motiv er dob­belt­gjen­ge­re, ond­sin­ne­de speil­bil­der som gans­ke bok­sta­ve­lig talt trår ut av spei­le­ne våre og aller helst myr­der oss og tar vår plass i det vir­ke­li­ge liv. Gina og Stefan er ikke de enes­te hvis speil­bil­der er ute på vand­ring. Både svi­ger­in­nen og faren til Gina kom­mer ansikt til ansikt med en mor­de­risk utga­ve av seg selv. Utover det har fil­men ingen myto­lo­gi og ingen inter­es­se i å etab­le­re et sys­tem eller en logikk som speil­bil­de­ne ope­re­rer under. De er kal­de, onde? Men hvor­for? Hvorfor kom­mer de? Kommer de fra sam­me sted, hvor­for synes de å ter­ro­ri­se­re den­ne éne fami­li­en (men de er ikke de enes­te, en nabo synes å ha en kone med det sam­me jern­blik­ket).

The Broken viser oss en stål­grå, iskald ver­den. Allerede under for­teks­ten, før noe galt har hendt gjør este­tik­ken det klart at vi bør sør­ge for den­ne ver­de­nen. Alt beve­ger seg sak­te og alle smil er halv­hjer­te­de. Ingen snak­ker med entu­si­as­me, og når den over­na­tur­li­ge kata­stro­fen er et fak­tum synes de ikke å snak­ke med hver­and­re over­ho­de. Karakterene vir­ker vel­dig luk­ket i sin egen smer­te, usik­ker­het og storby-ensomhet, som tema­tisk gir mening men som gjør det vans­ke­lig å få kon­takt med figu­re­ne. Det igjen gjør at du kna­pt bryr deg om figu­re­ne og hva som skjer med dem, som kan­skje er fil­mens største synd og som gjør at den fei­ler som skrekk­film – den paral­lel­le følelses-linken mel­lom pub­li­kum og figur er brutt.

Likevel er det et par effek­ti­ve øye­blikk. Kort tid etter at hun er til­bake fra syke­hu­set har Gina et mare­ritt. Det er en nes­ten kontekst-løs sam­ling for­styr­ren­de bil­der som like­vel føles både menings­ful­le gitt det vi har sett og det vi tror vil kom­me. Vi får også et par blikk fra mør­ket på andre siden av spei­let der vi ser våre speil som pate­tis­ke lys­flek­ker i et hav av domi­ne­ren­de mør­ke.

Dette inn­leg­get var used­van­lig vans­ke­lig å skri­ve. Det er bare ikke så mye å ta av i den­ne fil­men. Den fil­men jeg øns­ker meg er helt klart ikke den fil­men de vil­le lage, og det i seg selv er ingen synd. Men fil­men føles tom og treg og ‘fjern’, vans­ke­lig å enga­sje­re seg i, og det er en synd for enhver film.

The Broken (2008)
The Broken poster Rating: 5.5/10 (8,693 votes)
Director: Sean Ellis
Writer: Sean Ellis
Stars: Lena Headey, Ulrich Thomsen, Melvil Poupaud, Michelle Duncan
Runtime: 93 min
Rated: R
Genre: Drama, Horror, Thriller
Released: 26 Nov 2008
Plot: In London, the radio­lo­gist Gina McVey orga­nizes a sur­pri­se birth­day par­ty to her fat­her John McVey with her boy­fri­end Stefan Chambers, her brot­her Daniel McVey and his girl­fri­end Kate …

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *